Spørsmål og svar

Hvordan fungerer en kite?

Svar: Kite er engelsk og betyr drage. De kitene vi bruker får en fast profil i lufta ved at vinden fyller luftcellene i kiten på samme måte som på en fallskjerm eller en paraglider. Litt forenklet kan man si at det går fire liner ned fra kiten, en line fra hvert av hjørnene. Disse linene er igjen forbundet med et styresystem (to håndtak eller én bar) som igjen er forbundet med en klatresele som vi har på kroppen. Kraften fra kiten vil således trekke oss og pulken via klatreselen. Skiene fungerer som kjølen på en seilbåt. Man kan kite både mot vinden (krysse) eller med vinden (slør). Det raskeste er utvilsomt likevel å ha vinden fra siden. Kryssing opp mot vinden med pulk går relativt treigt og er slitsomt, mens sløring går ganske sakte.

Hvorfor bruker dere kiter med håndtak og uten depower?

Svar: For å dekke et størst mulig vindspekter har vi tre kiter hver. Vår minste kite styres med bar og har depower – altså gir den mulighet til å justere hvor mye kraft det skal være i kiten. Det har imidlertid vist seg at kiter uten depower trekker mer pr m2. Derfor er de to største kitene våre uten depower og med håndtak. Vår mellomste kite, en JoJo ET 9 m2, trekker nok mer enn en depowerkite på 12 m2.

Hvorfor bruker dere så lange liner på kitene?

Svar: Vanlig linelengde på en kite er ca 20 – 25 meter. Det er bare de av kitene våre som er beregnet for relativt lett vind som har lengre liner. Dette er fordi en kite med lange liner muliggjør at kiten kan kjøres i større sinusbevegelser i lufta og sånn sett generere mer vind for kiten. I tillegg kan det tenkes forhold hvor det er lite vind langs bakken og noe mer høyere opp.

Hvor mye veier pulkene?

Svar: Vi har ca 200 kg utstyr til sammen. Hver av oss har altså pulker som veier ca 100 kg hver. Pulkene vil imidlertid bli lettere etter hvert som mat fortæres og bensin til primus forbrennes.

 

Hva spiser dere på turen?

Svar: Dietten er satt sammen for å være lett og samtidig næringsrik. Frokost består av havregrøt, mellommåltid(er) er nøtter og tørket frukt, mens luch og middag er frysetørret turmat. I tillegg har vi litt sjokolade og annet snacks å spe på med. Vann skaffer vi ved å smelte snø.

Hva skjer dersom en av dere blir skadet?

Svar: Dersom en av oss blir skadet slik at vi ikke kan fortsette vil vi måtte tilkalle helikopterhjelp. Vi har tegnet en search & rescue-forsikring som omfatter evakuering.

Hva med isbjørn?

Svar: Vår tur vil gå over breplatået på Grønlands innlandsis. I teorien skal det ikke være isbjørn der. Men for sikkerhets skyld har vi signalpenn med knallskudd for å skremme eventuelle isbjørner, samt en rifle.

Er det ikke kaldt å sove i telt om vinteren?

Svar: Nei i grunnen ikke. Så lenge sovepose, liggeunderlag, bekledning og rutiner er bra, blir det overraskende lite frysing. Dessuten gir primusfyring i telt god varme.

I stedet for å dra til et kaldt isøde, er det ikke bedre å dra på kiteferie til et tropisk paradis hvor det er parasoller i drinkene og jentene er nøttebrune og går i små bikinier?

Svar: Jo, sannsynligvis!

Hvorfor drar dere på denne turen?

Svar: Vi liker begge å være på kitetur og sånn sett er dette noe vi liker å gjøre. Turen kommer utvilsomt til å by på utfordringer både fysisk og mentalt. Vi regner med at vi på denne turen vil få testet oss selv på en måte som vi ellers ikke ville ha fått. Kanskje lærer vi å kjenne oss selv bedre? Det å ha noe å strekke seg mot er viktig for de fleste. Vi vil forsøke å strekke oss veldig langt. I mange av de situasjonene som vi vet kommer vil vi uansett ikke ha noe valg. Naturkreftene kan være brutale, men vi er godt forberedt. Kanskje oppnår vi følelse av mestring som vi sjeldent eller aldri har opplevd før. Kanskje hater vi hele opplegget. Uansett vil vi ikke finne svaret før vi har prøvd.